Ellen Solbakken trenger ikke stier. Hun lar naturen bestemme hvor ferden skal gå. Med nesa i vinden og blikket skjerpet etter spor, går hun dit intuisjonen drar – gjennom kratt, over islagte vann, opp på rygger uten navn. Hun har et sjeldent blikk for det uoppdagede, det stille, det som andre ofte går forbi.
Markafolk har vært så heldige å få være med Ellen ut gjennom hele året. Og det har aldri vært kjedelig. Vi har gått på skøyter sammen over blanke flater i Østmarka, når isen synger og landskapet er så stille at det nesten dirrer. Vi har padlet sammen i soloppgangen på et lite vann mens en bever gled lydløst ved siden av SUP-brettet hennes, som om den var en gammel turkamerat. Vi har klatret opp til utkikkspunkt i Sørkedalen i gryende dagslys, og vi har sittet på huk utenfor skjulte koier i både Østmarka og Nordmarka – hemmelige plasser med slitte dører og enkle ildsteder, såkalte «HK-hytter». Hold kjeft-hytter. For den slags steder deler man ikke med hvem som helst.
Ellen er ikke bare glad i naturen – hun er en del av den. Hun følger ulvespor med barnlig nysgjerrighet og botaniserer med ekte begeistring over en liten rødskive eller en hårfint kamuflert skivesopp. Hun elsker lukten av morken ved, tåka over myra, og den umiskjennelige knitrelyden av tynn is som brytes av et stødig skøytestøt.
Til daglig er hun lærer på barneskole, og hun tar med seg denne nærheten til naturen inn i klasserommet. For henne er ikke naturfag noe som leses – det er noe som oppleves. Hun inspirerer, utfordrer og åpner dører til en verden som mange barn i dag ser altfor lite av. Hun lærer dem at trær har navn, at moser har historier, og at stillhet kan være spennende.
Markafolk digger Ellen. Ikke bare fordi hun er kunnskapsrik og nysgjerrig. Men fordi hun er ekte. Genuin. Hun har ikke behov for å gjøre stort vesen ut av seg selv, men desto større kjærlighet for det som lever og gror i skog og mark rundt Oslo. Hun minner oss på at eventyret ikke ligger på andre siden av jordkloden, men rett utenfor døra – hvis vi bare lærer oss å se etter det.
